Første vaksine

I går var det tid for Melinas første vaksiner, og jeg var forberedt på at det kunne bli en herlig dag med mye uro, gråt og feber.
Jeg har aldri hatt sprøyteskrekk og tar sånne ting med knusende ro, men jeg skal innrømme at det gjorde vondt langt inni meg når helsesøster stakk i sprøyta og lillemor gråt sine tapre tårer. Jeg kan ikke huske at jeg har sett små barn få vaksine før, men jeg var klar over at den skulle settes i låret. Det jeg ikke har tenkt så mye på er at helsesøster klasket den ned i låret på samme måte som jeg har sett på film og serier at de gjør når de skal sette adrenalinsprøyter på folk som er i ferd med å dø. Det så litt vondt ut. Heldigvis så går ting over.
Melina sov godt i noen timer etterpå og var bare blid og fornøyd resten av ettermiddag og kvelden. Også når feberen kom.
Den var borte igjen i natt, så da har jo dette egentlig gått veldig greit.